Tidligere dirigenter
Oppsal Janitsjars mest markante dirigenter gjennom tidene, 1963-2018.
Richard Johnsen (dirigent 1995–2018)
Richard Ole Johnsen, heretter kalt Richard, ble født 11. september 1970. Han vokste opp i Oslo-området, og trådte sine barnesko i Nittedal og på Årvoll. Videregående skole tok han på Oslo Handelsgymnasium (OHG). Allerede der utmerket han seg som et musikalsk talent, og dirigerte skolekoret som bestod av andre elever på skolen.
Da han var ferdig på OHG gikk han til "studfag musikk" på Foss Videregående Skole i ett år, før han tok universitetsutdannelse med Musikkvitenskap som fag – både grunnfag og mellomfag. I 1992 kom han inn på Østlandske Musikkonservatorium der han tok ett års utdannelse i Musikkformidling.
Helt siden Richard var ferdig med den formelle utdannelsen sin, livnærte han seg som frilans musiker, komponist/arrangør, musikkprodusent, pedagog og dirigent. Til daglig drev Richard produksjonsselskapet In Your Face. Han var musikalsk leder og dirigent for The Norwegian B.E.E. (Big Energy Ensamble), og frem til juni 2017 var han musikalsk leder for Romsås Storband.
Han produserte et titalls albuminnspillinger der han også bidro som komponist, arrangør og musiker i tillegg til å være produsent. I flere av tilfellene stod han også ansvarlig for den avsluttende miksen av innspillingene.
Richard skrev over 50 arrangementer på egne og andres komposisjoner, primært for korps, storband og orkester. Vi i Oppsal Janitsjar fikk flere ganger gleden av å spille Richards arrangementer, og fra den spede start i 1995 og frem til hans bortgang vinteren 2018 var vi vitner til en fantastisk utvikling på den fronten. Når vi i dag er ute og marsjerer i gatene, er det opptil flere av marsjene vi spiller som Richard har stått for arrangementet på – og det er gjerne de låtene som publikum liker best!
Det var også Richard som solgte oss inn som hovedband under LO-Kongressen i 2005. Richard hadde en fot innenfor i arbeiderbevegelsen, og hadde i mange år hatt ansvaret for mange musikalske innslag på møter og konferanser i arbeiderbevegelsens regi. Hans gode overtalelsesevner ga oss muligheten til å spille til dans på kongressen – og selv om vår opptreden ble noe kortere enn planlagt på grunn av mange og lange taler under middagen – var det veldig spesielt å sitte på scenen og spille den ene storbandlåten etter den andre, mens alle toppene i arbeiderbevegelsen svingte seg på dansegulvet til våre toner!
I tillegg til de sidene av Richard som vi i Oppsal Janitsjar fikk nærkontakt med, er det ikke fullt så kjent at han også komponerte musikk for mer enn 20 TV-serier og dokumentarer. Det står det respekt av!
I en lokalavis, for en tid tilbake, stod det en liten artikkel om et av bandene som Richard leder. De skulle spille en konsert i Kongsberg noen dager senere. Og som det stod i artikkelen; «Bandet ledes av Richard Johnsen, og han er ingen hvemsomhelst innen musikkbransjen!». Vi må nok innrømme at vi følte en viss stolthet da! For Richard Johnsen var jo «vår», tross alt!
Richards store prosjekt med Oppsal Janitsjar var CD-innspillingen vi gjorde i november 2012, med utgivelse av korpsets første CD på selveste 17. mai 2013. Dette må kunne sies å ha vært et absolutt musikalsk høydepunkt i korpsets 50-årige historie. Aldri har så mange av medlemmene vært så skjerpet, og aldri har vi spilt bedre. Alt takket være Richard, som gjennom årevis, mandag etter mandag, motiverte og holdt korpset i gang, selv om det selvsagt til tider var svært så tungt. Richard var selvsagt musikalsk leder og produsent av CD-en. Og sammen med lydtekniker Vidar Lunden stod han også for den siste finishen med miksing, mange timers arbeid etter at vi musikantene var ferdige med jobben i studio.
Høsten 2016 ga Richard ut flere arrangementer på verdens største musikkforlag, Hal Leonard/de Haske, som den eneste nordiske arrangøren de har i stallen. Klikker du på linken, finner du Richards arrangementer.
Slik er historien om dirigenten som på jobbintervjuet hos oss våren 1995 sa at han så for seg en periode på 3 år som dirigent i korpset. Vi er glad for alle treårsperiodene etter det – og Richard gikk for lenge siden inn i historien vår som den dirigenten med lengst ansettelsestid i Oppsal Janitsjar. Han farget korpsets musikalske utvikling og gjorde mange av oss til bedre musikanter. Richard ledet prøvene våre med innlevelse og engasjement, og gjorde hver øvelse til en utfordring for alle. Flere av medlemmene våre spilte hos oss nettopp på grunn av Richard.
Richard ble rammet av kreft sommeren 2017, og etter noen intense måneder med både oppturer og nedturer, mistet vi Richard 27. februar 2018 bare 47 år gammel.
Lørdag 2. mars 2019 holdt Oppsal Janitsjar en stor minnekonsert til ære for Richard på Cosmopolite, der vi sammen med Romsås Storband og The Norwegian Big Energy Ensemble spilte musikk som Richard har skrevet og arrangert for de tre bandene. Vi hadde med oss gode venner av Richard som bidro til konserten; Heine Totland, Christin Bastiansen, Frank Havrøy og Sturla Berg-Johansen – og billettinntektene gikk uavkortet til Kreftforeningen, øremerket forskning på kreft.
Arne Christian Sønsteng (dirigent 1968–1971, 1980–1985 og 1991–1995)
Faren til Arne Christian, Ragnvald Sønsteng, var en av initiativtakerne og første formann i Oppsal Skoles Musikkorps i 1956. Arne Christian viste seg tidlig som talentfull trompeter under Asbjørn Svendsens myndige opplæring. Arne Christian var en av de som ivret mest for å starte ungdomskorpset. Moren, Karen Sønsteng, var kasserer i korpsets første sesong 1963/64. Foreldrene hadde lenge skjønt at Arne Christian hadde musikktalent og interesse utover det vanlige. Det bare de nærmeste vennene visste, var at orgel og piano var hans hovedinstrumenter.
Arne Christian gikk på Musikkonservatoriet i 3½ år, bl.a. hos domkantor Arild Sandvoll, og tok lavere organisteksamen. Han studerte også musikkteori og harmonilære i to år og tok pianoundervisning. Hans interesser gikk imidlertid ikke i retning av kirkeorgel og koralbok, men i retning Hammondorgel med dansemusikk og underholdningsmusikk. Etter hvert spilte han også jazz og ble en mester i improvisasjon. I studietiden spilte han på Metropol og andre restauranter i Oslo og etablerte Realistenes storband på Universitetet i Oslo.
Samtidig med stor innsats for korpset, dyrket Arne Christian også et annet stort talent: Han var 2. keeper på Oppsal Idrettsforenings legendariske håndballag på 1970-tallet. De ble norgesmester og seriemester gjentatte ganger og spilte seg fram til kvartfinalen i Europacupen i 1971. Der tapte de ufortjent (mente alle fra Oppsal) på bortebane mot Gummersbach, direktesendt på norsk TV.
Orgel og andre instrumenter skulle bli Arne Christians yrke etter en solid økonomiutdannelse. Han startet i Yamaha Norge i 1973, der han etter hvert etablerte orgelskoler over hele landet. Å spille Yamaha-orgel ble en ”folkesport” i Norge takket være Arne Christian. Her møtte han sin Nina Steenstrup, en av instruktørene i Bergen. Han overtok som daglig leder av Yamaha Norge i 1982. I 1987 begynte han for seg selv som bedriftsrådgiver. Det brakte han i kontakt med Starton Musikk der han etter hvert ble daglig leder. Arne Christian utviklet firmaet til å bli ett av Norges ledende i musikkbransjen. Enda en gang skulle han komme til topps i musikkbransjen, nå med eget firma – Musikkengros Norway, som han grunnla i 1994.
Korpset nøt hele tiden godt av instrumenter og materiell til engrospris – og snøtt nok det. Sammen med Per Ellef Amble på gitar og sang (trompet i korpset) spilte han dansemusikk på flere korpsfester. Etter hvert tok de oppdrag under navnet ”Twice”, der det trengtes musikk i festlige lag. Arne Christian hadde også en finger med i spillet da Leiv Flisnes, vår dirigent ved 25-årsjubileet og en av byens ledende musikere, etablerte eget storband på sine eldre dager.
Arne Christian var viseformann fra stiftelsesdagen 5.september 1963 i korpsets interimsstyre. Han fortsatte som viseformann i det første ordinære styret 1963/64. Da formannen gikk ut av styret, fungerte Arne Christian som formann høsten 1964. Med sine musikalske preferanser i storband og underholdningsmusikk, ville han også påvirke korpset i denne retning. Han overtok dirigentpinnen i korpsets gjenreisningsperiode fra februar 1968 til juni 1970. I den tiden sto stadig moderne swingende musikk på notestativet. I korpsets neste gjenreisningsperiode fram mot 20-årsjubileet, tok igjen Arne Christian over ledelsen og den musikalske fornyelsen. Han ledet oss fra november 1980 til juni 1985. Både i sitt profesjonelle virke og i korpset, hadde Arne Christian en egen evne til å rekruttere og mobilisere sine medarbeidere. I denne perioden vokste korpset fra å ha snaue 40 spillende medlemmer til å kunne telle ca. 50 spillende. De påfølgende sesongene satt han i styret som leder av musikkutvalget og kunne fortsatt øve en viss innflytelse. Således var han også sentral i ”Prosjekt 88” som var en liten gruppe som skulle komme med forslag til forbedring ved alle sider av korpsets drift fram mot 25-årsjubileet i 1988.
Arne Christian tok enda en periode som dirigent, fra august 1991 til juni 1995. I denne perioden gjennomførte han 30-årsjubileumskonserten på Triaden, kanskje den mest vellykkede i korpsets historie, musikalsk og arrangementsmessig. Arne Christian hadde utnyttet sitt kontaktnett fra musikkbransjen til å få med tre av landets ledende musikere som solister: Elisabeth Andreasson og Rolf Løvland, Grand Prix-dronningen og kongen, og Kjell Bækkelund, en av landets ledende klassiske pianister.
Arne Christian klarte altså å sette sitt musikalske preg på hele 30 år av korpsets historie og dirigerte selv tre jubileumskonserter ved 5-, 20- og 30-årsjubileet. Arne Christian døde brått i august 1996, bare få måneder etter sin 50-årsdag. Vi rakk heldigvis å utnevne han til æresmedlem allerede i 1985. Han er utvilsomt det mest betydningsfulle medlemmet av korpset til nå.
Leiv Flisnes (dirigent 1988-1991)
På musikkfestivalen i Bad Bramstedt i juni 1988 fikk vi god kontakt med Leiv Flisnes, som virket svært interessert i vårt korps og vår eventyrlige spilleglede, som han selv sa. Vi tok derfor kontakt med Flisnes da vi trengte ny dirigent i september samme år.
Flisnes ble født i Fredrikstad i 1922 og vokste opp i Ålesund. Han startet sitt første orkester som 15-åring, men fikk karrieren avbrutt av krigen. I 1940 ble han tilknyttet den norske Skottlands-brigaden og ledet brigadens musikkorps bare 18 år gammel. Etter krigen ble Flisnes ansatt i Forsvarets Stabsmusikkorps, der han spilte både trombone og saksofon. Han ble landskjent med sitt eget Leiv Flisnes Ballroom Ensemble inspirert av ballroommusikk fra krigstiden. Ensemblet ble mye brukt i radio og spilte inn totalt 14 plater i løpet av 1950-tallet. I 1995 startet han sitt eget storband, som han ledet frem til sin død året etter. Flisnes drev også i mange år eget musikkforlag for korpsmusikk, Metronom Musikkforlag.
Da flisnes kom til Oppsal var han pensjonert militærmusiker og nærmest en musikkjendis med sitt Ballroom Ensemble. Han var dessuten en dreven dirigent for diverse skole- og amatørkorps gjennom flere tiår. Flisnes tok utfordringen med å ta over Oppsal Janitsjar to måneder før 25-årsjubileumskonserten. Rutinert loset han oss trygt gjennom prøvene og jubileumskonserten fredag 18. november 1988 i Templet.
I den perioden han var hos oss, arrangerte han én marsj til Oppsal Janitsjar hvert år, skreddersydd til vår besetning. Dette var marsjer i den swingende stilen vi likte. En av marsjene har fulgt oss siden og står fortsatt først i marsjheftet; On the sunny side of the street. Den har blitt vår kjenningsmarsj og har også gitt navnet til vår jubileums-CD; On the sunny side.
Leiv Flisnes var ikke bare en stor musiker, arrangør, komponist og korpsdirigent. Han var også en god organisator som bidro med mange gode råd om korpsdrift og ble hos oss som dirigent til Arne Christian Sønsteng igjen overtok korpset i august 1991. Nå var Leiv klar til å trekke i sin hvite smoking igjen og stå foran sitt Ballroom Ensemble, etter hvert også som storbandleder.
Egil Bollom (dirigent 1971–1980)
Sesongen 1970/71 var Østmarka Janitsjarkorps i en periode med svak rekruttering og dårlig frammøte på øvelsene. Vi trengte fornying og forandring. Flere medlemmer kjente Egil Bollom som en dyktig, inspirerende og arbeidsom dirigent i Bøler Skoles Guttemusikkorps. Ved å ansette Bollom fra august 1971, håpet vi at det skulle bidra til rekruttering fra både gutte- og jentemusikkkorpset på Bøler.
Bollom startet korpskarrieren i Bjølsen Skoles Guttemusikkorps i 1932 og gikk senere over til Bjølsen Ungdomskorps. Han måtte over i de passives rekker allerede i 1954 fordi hans yrke som politimann med varierende vakter, var uforenelig med ungdomskorpsets aktiviteter. Bollom fortsatte i Oslo Politiorkester hvor hans flotte eufonium var å høre i mer enn 40 år. Etterhvert som Bollom steg i gradene i politiet, fikk han tid til å påta seg dirigentoppgaver. Først i Abildsø Skoles Musikkorps, så Sørumsand Skolekorps og deretter Bøler Skoles Guttemusikkorps i 7 år. Dessuten ledet han Bjølsen Seniorkorps i mer enn 40 år.
Mye av musikken vi arbeidet med i hans periode, var fra Politiorkesterets arkiv. Stilen ble derfor litt mer tradisjonell korpsmusikk enn under forgjengeren Arne Chrsitian Sønsteng. Bollom ledet vårt korps til ut høstsesongen 1980, i hele 9 ½ år. Å lede Østmarka Janitsjarkorps i de tider var en oppgave som ville fått mange andre dirigenter til å slutte lenge før. I perioder var frammøte på øvelser og oppdrag svært variabelt. I andre perioder, spesielt omkring jubileene i 1973 og 1978, kunne han glede seg over stor og god oppslutning.
Egil Bollom la i alle år ned et arbeid langt utover det en kan forvente av en dirigent. Ingen dirigent hadde ”holdt ut” så lenge med oss til da. Derfor ble han hedret som vårt første æresmedlem, utnevnt på årsfesten 17.januar 1981. I korpsets 18-årige historie var det ingen som hadde kvalifisert seg til en slik ære. Korpsets stiftere hadde heller ikke tenkt tanken. Det måtte innføres et tillegg i våre lover for å få det til. Det skjedde på årsmøtet 26. oktober 1981, som også stadfestet Egil Bolloms æresmedlemskap.
Asbjørn Svendsen (dirigent 1963–1964)
Asbjørn var blant initiativtakerne til stiftelsen av Oppsal Ungdomskorps i 1963. Han dirigerte debutkonserten som korpset holdt i 1964.
Da Oppsal Skoles Musikkorps skulle starte i 1956, ble han ansatt som dirigent og instruktør på messinginstrumenter. Svendsen var en meget dyktig, myndig og streng dirigent og instruktør. Det var mange gutter som gikk fra spilletimen med gråten halsen og måtte ta leksa på nytt. I samspillet, som etter hvert hadde 110 gutter, kunne han navnet på alle og kunne peke ut hvem som spilte feil. Vi oppfattet han noen ganger mer som militær enn som musiker, ikke minst pga. hans atletiske utseende og bryske framferd. Han nådde imidlertid imponerende resultater med skolekorpset. Han var også en dyktig arrangør av korpsmusikk, noe som skolekorpset nøt godt av. ”Sousa on Parade”, et stort arrangement av et titalls Sousa-marsjer, var hans hovedverk til skolekorpset. Etter hvert som vi ble eldre og spilleferdighetene økte, forsto vi også mer av Svendsens krav, spesielt de guttene som hadde talent og ambisjoner.
I 1963, da noen av de eldste guttene i skolekorpset fant ut at de ville starte et ungdomskorps, ble Svendsen straks med på notene. Hans leilighet i Vetlandsveien rett nedenfor skolen, ble samlingspunkt og huset også korpsets notearkiv. Hans ambisjoner for Oppsal Ungdomskorps økte med besetningen: fra 22 spillende i september 1963 til 58 i november. Alle musikantene var i slutten av tenårene og hadde spilt i korps i mange år. Vår vellykkede debutkonsert den 14. februar 1964, gjorde at Svendsens ambisjoner på vegne av ungdomskorpset steg ytterligere. Til kretsstevnet i juni satte han opp et meget krevende utdrag av musical-balletten ”Slaughter on Tenth Avenue” (Richard Rodgers, 1936). Svendsen kjente musical-sjangeren meget godt fra teateret, og ledet oss sikkert fram mot et vellykket resultat.
Svendsen fylte 50 år sankthansaften 1964. Han døde uventet bare noen dager senere. Det var selvsagt et stort sjokk for alle medlemmer i Oppsal Ungdomskorps som gjennom det siste året hadde lært å sette stor pris på Svendsen, ikke bare som dyktig dirigent og instruktør, men også som et varmt menneske som brant for at alle skulle kunne utvikle seg musikalsk, enten talentet og ambisjonene var store eller små.